[This is a continuing of the first blog, see it under this one. To you who does not speak norwegian...my next blog will come in english:]
En kveld ble vi invitert på konsert med eritreisk musikk. Denne kvelden var det som alltid 35 grader og lett fuktig med ca 500 vilt dansende eritreere og sudanesere. Kvinner og menn får selvsagt ikke danse sammen og kvinnene må ikke danse forførende. Se for dere den.
Folket er utrolig vennlig og her fikk jeg ta bilder i ungeflokken inne på ”dansegulvet” når kvinnene og barna danset. Mennene var holdt i ro på andre siden med væpnende soldater som gjerne dro en pisk hvis noen skulle utfordre grensene. Atmosfæren var allikevel utvilsomt fest eller ”Hafla” på arabisk. Mennene står i linje der bakerst, mildt sagt utålmodige. Beklager dårlig skarphet i bilde. Det var svært vanskelig forhold for gode bilder og jeg er ny på vårt "delegat" kamera.
Artistene var en blanding av Eritreiske, Beja og Sudanesere. (Beja er en stor stamme i Sudan, 5% av befolkningstallet, som lever i fjellene rundt Port Sudan. Norges Røde Kors jobber hardt i områdene deres for å skape en bærekraftig utvikling med matdyrking, rent vann og god sanitet samt utdanning og aktiviteter som inntektsbringende arbeid og helse til kvinner. Helse og ernæring blir undervist til hele befolkningen ellers også) På denne konserten ble det sunget mye om å ta vare på samfunnet, ta ansvar for medmennesker og fred. Konserten og selve arrangementet var laget med tanke på å støtte de mange skjøre fredsavtalene som er i Sudan akkurat nå. Denne konserten var spesielt dedikert til freden mellom Sudan og Eritrea i den Sudanske staten Kassala som grenser til Eritrea i øst Sudan.
Vi blir stadig utsatt for den fantastiske gjestfrihetskulturen som er kjent fra de arabiske land (Nord Sudan har enorm innflytelse fra de arabiske land). Her er vi invitert til en muslimsk ”dåp” hvor alle venner av familien kommer å foreslår navn til det nyfødte barnet. De fortalte oss at denne tradisjonen er så sterk at et barn kan gå i måneder ut i livet før et navn blir gitt. Kvinnen på bildet viser meg gjerne hendene sine som er henna malt for ”gift kvinne”. Jeg husker dessverre ikke hva navnet på barnet ble.
Vi deler mye mat i slike besøk, MEN vær obs! Kun spising med høyre hand, for den andre bruker man i denne kulturen til å vaske rumpen med på do. Så den er ikke ansett særlig ren…
Tradisjonell musikk hører til på fest og disse tre lager utrolig fine rytmer med sine enkle trommer og de synger velsignelser til familiens fest og fremtidige velstand. Dette førte til at de får en interessant mengde tips.
Det var det for denne gang. I episode 2 skal jeg ta dere med til vårt operasjonsområde eller ”Compound” på god engelsk, en helsestasjon i et fattig område hvor malaria er utbredt og kvinner sliter med å gi barna skikkelig mat og hjelp ved diarè blant annet. Og deretter til vårt hjem for å se litt på hvordan man får sove i dette landet. Til slutt vil jeg vise dere vår offisielle mottakelses ”sermoni” hos stor sjefen selv: Mr. Mohamed Taha, Branch Director of Red Sea State Sudanese Red Crescent. Vi sees.
Da var vi kommet frem til Port Sudan etter 1 uke på hotell i Khartoum imens vi ventet på å bli registrert hos myndighetene. Det første vi blir kastet med på, etter en dags reise med bil gjennom ørkenen til Port Sudan, er de mange besøkene for å bli kjent med de frivillige og deres familier. Disse tre er typiske Sudanske unge menn som alle har egen familie med barn og det hele. Med dette bildet forstår jeg for alvor hvor langt vekke fra Norge jeg befinner meg nå. Bildet er tatt av min kollega Anine på besøk hos dem.
Vi ble satt med kontaktpersonene våres og en av dem er Mahrmoud. Han smiler alltid som på bildet og sier ja veldig mye. Helt til vi fant ut at ja like gjerne kunne bety: ”Jeg forstår ikke”. Dette gjelder alle her i Sudan. Etter dette jobber vi hardt sammen for å skape en arabisk/engelsk som vi alle forstår. Trikset er å unngå ja/nei spørsmål (Siden de alltid blir ja).
Anine Kongelf, min kollega, er på stranden med gjengen. ”På stranden” er et helt annet uttrykk i Sudan enn i Norge. Her bader man ikke på stranden både fordi det er vanvittig skittent vann i tillegg til at voksne ikke kan kle av seg til bikini eller badebukse. Kvinner er tildekt hel tiden og noen viser bokstavelig talt ingen hud. Tenk deg svarte hansker og sokker pluss full ”Burka” i ca 40 varmegrader.
